Vi har ikke pannekaker så ofte, men når vi har det står jubelen omtrent i taket. Jeg må innrømme at jeg også synes pannekaker er godt, selv om det er ungene som jubler høyest. Tidligere har jeg skrevet litt om det å “sunnifisere” klassikere. Jeg er ikke så glad i det konseptet. Vi spiser ikke så mye pannekaker at vi er nødt til å tukle med oppskriften! Tenkte jeg før i alle fall…
Det var frem til jeg smakte fullkornspannekaker første gang. Det var et resultat av dårlig planlegging som førte til eksperimentering med pannekakerøra den gangen, og jammen var det ikke det denne gangen også. Og jammen var det like godt denne gangen også!
Jeg fikk et tips av en følger på Snapchat da jeg lagde disse som jeg vil dele med dere. Hun skrev at hun pleide å lage opp dobbel oppskrift hver gang hun lagde pannekaker. Så stekte hun opp det de skulle spise og lot resten av røren stå. Når ungene var lagt og hun hadde tid til det hadde hun i litt ekstra grovmel og havregryn i røra og stekte opp lapper til barnas matpakker. Så utrolig smart! Det skal jeg også begynne med! Tusen takk for tipset.
