Helt siden jeg var 10 år gammel og smakte eplepaien på mæccern for første gang har jeg vært hekta. Det er simpelthen noe av det beste jeg får. Problemet er bare det at det tar meg 2 timer tur/retur å komme meg til nærmeste McDonald’s. Vel. Problem og problem. Med den forkjærligheten jeg har for disse paiene er det nok egentlig like greit at det ikke ligger i nærheten.
Her om dagen var vi på mæccern da vi skulle hjem etter en oslotur. Da jeg satt meg i bilen igjen og vi hadde kjørt et stykke fikk jeg en ekkel følelse. Du vet den følelsen. Følelsen av å ha glemt noe. Jeg lette febrilsk i vesken og fant både nøkler, lommebok og mobil. Så hva var det da jeg hadde glemt? Jo, det var den varme eplepaien jeg hadde gledet meg til hele turen. Jeg følte meg snytt og måtte rett og slett sette meg ned og skrive min egen oppskrift med en gang jeg kom hjem.
Jeg tuller ikke når jeg sier dette: Disse eplepaiene er nesten helt like orginalen. Og det beste av alt er at de ikke er vanskelige å lage i det hele tatt. Det eneste som kan være litt tricky er frityrstekingen. Jeg har prøvd å steke de i stekeovnen også og det går helt greit, men skal du ha den ordentlige McDonald’s feelingen må du frem med frityrgryta. Litt styr, men det er så verdt det!
Og du. Når du først er i gang med det, hvorfor ikke lage opp et lite lager? Paiene kan nemlig fryses før fritering og tilberedes rett fra fryst tilstand. Det tar deg med andre ord bare noen minutter før du har en rykende varm eplepai i hånden. Akkurat som på mæccern.
